Språk og prinsipper

Andre innlegg i debatten med Emil Flatø om surrogati i Dagbladet, skrevet sammen med Per Anders Torvik Langerød. Forrige innlegg er her.

Emil Flatø utdyper i Dagbladet 22. februar sitt forsvar for litteraturvitenskapens bidrag til etiske og moralske debatter, som i spørsmålet om surrogati. Det er godt å lese at Flatø bekjenner seg til krav om logisk konsistens og prinsipiell tenkning.

Likevel ønsker Flatø å tviholde på at det er «noe annet» der: nyanser, stedsbundne prinsipper og en «mudrete virkelighet» som gjør at undertegnede kommer til kort. Flatøs innsigelse er dessverre ikke annet enn intellektuelt venstrehåndsarbeid.

Ta Flatøs eget eksempel, hentet fra Toril Moi: En selverklært pasifist blir stilt ovenfor tankeeksperimentet «ville du latt moren og søstera di bli voldtatt uten å gjøre voldelig motstand»? Dette er ifølge Flatø og Moi virkelighetsfjernt. Det kan hende, men da forstår de ikke verdien av tankeeksperiment.

Tankeeksperimentet får fram at de prinsipper vi trodde vi hadde, kanskje ikke er så generelle og gode som vi trodde. Likeså med følelsen av at noe «skurrer» med surrogati. Kanskje er noen mot surrogati fordi de mener at en kvinnes kropp ikke skal leies ut. Men hvordan begrunner du det? Vi må være enig i at svaret «fordi jeg føler det», ikke er et godt nok svar i en offentlig debatt.

Vi mennesker er produkter av årevis med evolusjon. Den har gitt oss en stor evne til å finne forklaringer. Vi er dessverre ikke så godt rustet til å skille de gode fra de dårlige. Så om noe føles galt, slik mange følte og mange fortsatt føler om homofili, så finner vi på forklaringer som at det er «syndig” eller «galt». Når vi ber noen gi grunner for sine følelser og prinsipper, er det nettopp for at vi skal kunne komme videre og klargjøre hvilke intuisjoner det er grunn til å holde fast ved, og hvilke vi må behandle som det de er, nemlig føleri. Dette er ikke en «fattig moralforståelse», slik Flatø later til å tro; det er å anerkjenne at etisk debatt krever mer enn bare føleri.